Bobblehead Audun Lysbakken
Beskrivelse
Audun Bjørlo Lysbakken (født 30. september 1977 i Bergen) er en norsk politiker (SV) og partileder og parlamentarisk leder i SV. Lysbakken er også tidligere statsråd. Han var partiets nestleder fra 2006 til 2012, og var tidligere nestleder i Sosialistisk Ungdom 2000–2002. Lysbakken har sittet på Stortinget for Hordaland 2001–2005 og fra 2009. Lysbakken ble utnevnt til barne-, likestillings- og inkluderingsminister under Jens Stoltenberg den 20. oktober 2009. Han gikk av som statsråd 5. mars 2012.[1]
Bakgrunn[
Lysbakken er sønn av skuespiller Sigurd Lysbakken (1947–1994) og kulturarbeider Geirdis Bjørlo (1952–). Han fullførte grunnskole ved Møhlenpris skole (1984–1993), og videregående skole (allmennfag) ved Bergen handelsgymnasium (1993–1996). Han har grunnfag i fransk og sammenlignende politikk fra Universitetet i Bergen (1996–1998). Etter universitetsstudiene gjennomførte han siviltjeneste som kontorsekretær ved Norsk Økologisk Landbrukslag (NØLL) 1999–2000, og som journalist i Klassekampen 2000–2001.[2]
Lysbakken er gift og har en datter og en sønn med Siv Mjaaland.[3]
Politisk karriere
Lysbakken var styremedlem i Bergen Ungdom mot EU og Bergen Natur og Ungdom 1995–1996, samt medlem av Studentparlamentet i Bergen 1998–1999. Han var også engasjert i Sosialistisk Ungdom, først som leder i Bergen SU 1996–1998, deretter som leder i Hordaland SU 1998–2000, og til slutt som nestleder i SU nasjonalt 2000–2002. Lysbakken var også medlem av Bergen bystyre 1999–2000. Han har også hatt verv i SOS Rasisme.
Lysbakken ble innvalgt på Stortinget første gang i 2001 for Hordaland, og var medlem i Stortingets finanskomité, samt varamedlem i Stortingets valgkomité. Han ble ikke gjenvalgt i 2005, men var 1. vararepresentant, og ble valgt til nestleder i Sosialistisk Venstreparti den 18. februar 2006.
I 2009 ble han på nytt innvalgt på Stortinget fra Hordaland, og fikk plass i Stortingets utenriks- og forsvarskomité. Han ble valgt til parlamentarisk leder[4], men ble kort tid senere utnevnt til barne- og likestillingsminister i Jens Stoltenbergs andre regjering den 20. oktober 2009, som første mann i denne stillingen. Fra 1. januar 2010 ble inkluderingssaker overført til barne- og likestillingsdepartementet fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Gina Barstad møtte for Lysbakken på Stortinget mens han var statsråd.
Etter kommunevalget 2011 ble Lysbakken fremstilt som den sannsynlige neste leder av SV,[5] hvilket ble ønsket velkommen fra flere kanter.[6][7]
Avgang som statsråd
5. mars 2012 trakk Lysbakken seg som statsråd, blant annet etter at Dagbladet hadde avslørt brudd på regjeringens interne regler for tildeling av økonomisk tilskudd. De omdiskuterte tildelingene var et direkte tilskudd på 154 000 kroner til Jenteforsvaret, en da nyopprettet undergruppe av SVs ungdomsorganisasjon SU som drev med kurs i selvforsvar for jenter, og tilskudd til en organisasjon hvor en kamerat av Lysbakken var styreleder (Reform – ressurssenter for menn).[8]
Lysbakken valgte å gå av, som en konsekvens av summen av tre forhold: Mangel på politisk skjønn (Jenteforsvaret ble opprettet seks dager før pengene ble innvilget), brudd på Regjeringens interne økonomireglement (Jenteforsvaret) og faren for inhabilitet; i saken om Reform burde Lysbakken ha meldt seg inhabil, eller fått utført en habilitetsvurdering. Departementsråd Harald Nybøen i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) gikk av med øyeblikkelig virkning på grunn av tilskuddssaken[9].
Tildelingen til Jenteforsvaret var et brudd på regjeringens interne regler for tildeling av tilskudd. Disse reglene er vedtatt ved kongelig resolusjon, ikke av Stortinget.
Saken ble tatt opp i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité, hvorpå komiteen tilrådet stortinget å vedta at Riksrevisjonen skulle følge opp departementenes tilskuddsforvaltning i sine fremtidige revisjoner.[10]
Ifølge Straffeloven forutsetter korrupsjon at noen skal ha fått en personlig, utilbørlig fordel i anledning stilling, verv eller oppdrag [1]. Transparency International i Norge omtalte håndteringen av tilskuddet til Jenteforsvaret som politisk korrupsjon[11], og en lokalpolitiker i Venstre anmeldte Lysbakken til Økokrim for økonomisk utroskap og korrupsjon[12]. Økokrim besluttet etter «en konkret vurdering» at de på grunn av riksrettsordningen ikke kunne starte etterforskning, og viste til at riksretten dømmer i alle saker som handler om hvordan statsråder håndterer sitt embede.[13]
Politisk syn
Lysbakken blir ansett for å tilhøre SVs venstreside.[14] Etter at han ble statsråd i 2009 ble det fokusert på at Lysbakken tidligere har omtalt seg selv som marxist, og har uttalt ønske om å avskaffe kapitalismen og fjerne børsen.[15] I studieheftet Manifest 02, som ble utarbeidet av Sosialistisk ungdom da Lysbakken satt i ledelsen tas det til orde for å avskaffe privat eiendomsrett til produksjonsmidler og lønnet arbeid.[16]
Lysbakken har ikke ønsket å kommentere «løsrevne sitater», samtidig som Jens Stoltenberg avviste kritikk av Lysbakkens grunnholdning ved å vise til at også Einar Gerhardsen var revolusjonær marxist.[17] I et intervju med Morgenbladet i 2005 forklarte Lysbakken seg slik: «[Merkelapper] er ikke viktige for meg (…), men når noen spør, så sier jeg at marxismen er viktig for meg, som en samfunnsforståelse, som en måte å forstå maktforholdene på.»[18] I forbindelse med lanseringen av boka «Deltakerne. En reise i demokratiets framtid.» gjorde han rede for sitt syn på organisering av valg, moderne demokrati og arbeidslivet.[19]
I forbindelse med at han lanserte sitt kandidatur til ledervervet i SV høsten 2011, nyanserte han sitt syn på bruken av tradisjonelle merkelapper ytterligere: «Jeg er en ung politiker, men jeg har vært yngre. (…) Jeg kalte meg revolusjonær og marxist, det er ord som jeg ikke vil bruke i dag.»[20] Lysbakken ble av investoren Øystein Stray Spetalen kalt «en samfunnsfiende», som harselerer med de rikeste i landet og med sine holdninger ville gjøre folks hverdag vanskeligere.[7]
