Henrik Ibsen Bobblehead Nikkedukke

Beskrivelse

Henrik Ibsen Nikkedukke.

Henrik Johan Ibsen (født 20. mars 1828 i Skien, død 23. mai 1906 i Kristiania) var en norsk dramatiker og lyriker. Han har hatt stor betydning nasjonalt og internasjonalt, og antas å være den mest spilte dramatikeren i verden etter William Shakespeare.^[1][2] Ibsen blir ofte omtalt som det moderne dramas far. Hans mest kjente verk er Brand, Peer Gynt, En folkefiende, Kejser og Galilæer, Et dukkehjem, Hedda Gabler, Gengangere, Vildanden og Rosmersholm.

Ibsen har blitt beskrevet som en av de aller største dramatikerne i den europeiske tradisjonen.^[3] Richard Hornby beskriver ham som «en dypt poetisk dramatiker – den beste siden Shakespeare».^[4] Han har inspirert en rekke kunstnere fra George Bernard Shaw og Oscar Wilde til James Joyce. Mange kritikere regner ham som den største dramatikeren siden Shakespeare.^[3]

De fleste av Ibsens skuespill foregår i Norge, ofte i borgerlige miljøer, og Ibsen henter ofte motiver fra fødebyen Skien og sitt eget oppvekstmiljø og familie. Det tidlige skuespillet Peer Gynt står i en særstilling; det var Ibsens siste skuespill skrevet på rim og i det «filmatiske manuset smelter poesi sammen med samfunnssatire og realistiske scener sammen med surrealistiske».^[5] Ibsens senere skuespill er skrevet i en mer realistisk og psykologisk stil, og mange kritikere regner Rosmersholm og Vildanden som hans viktigste senere verk. Selv oppfattet Ibsen historiedramaet Kejser og Galilæer med handling fra senromersk tid som sitt hovedverk. Ibsens mest kjente skuespill ble skrevet under hans 27 år lange selvvalgte eksil i Tyskland og Italia. Det episk-lyriske diktet Terje Vigen, med emne fra nødsårene før 1814 da helstaten Danmark-Norge var i krig med både England og Sverige, er et av de mest kjente enkeltdikt i norsk litteratur.

Ibsens verker utkom på det danske forlaget Gyldendal i datidens felles dansk-norske skriftspråk. Henrik Ibsen var far til statsminister Sigurd Ibsen.